Universal Serial Bus var en genial idé da den dukket opp i 1996. Ett og samme grensesnitt for en rekke tilbehør ble en befrielse for alle som frem til da hadde svettet over seriell- og parallellporten for tilbehør og DIN eller mini-DIN for tastatur og mus. I tillegg kunne tilbehøret produseres relativt billig, siden USB er basert på at vertssiden (host) har prosessorkapasiteten og tilbehøret, og derfor ikke krever kostbart minne eller prosessor. USB var en naturlig suksess.

Det er fortsatt en suksess. Det er fortsatt universelt. Men det har blitt mer komplisert å holde oversikt over alle ulike versjoner. Spesielt de siste årene, når også lading av mobiltelefoner har blitt en viktig oppgave for en USB-port.

Tall for hastighet, og bokstaver for kontakt

USB3.1 Gen2 type C, USB3.1 Gen1 type A, USB3, USB2.0, og så videre. Du har sikkert sett forkortelsene mange ganger, men det er ikke sikkert du har fått et tydelig og logisk bilde av alle variantene. La oss dele det opp i to kategorier: hastighet og kontakter. For hastighet brukes tall (USB 1/2/3), og for kontakter eller tilkoblinger brukes bokstaver (type A/B/C). Det finnes ikke et fast forhold mellom kontakttypen (A/B/C) og hastigheten. Tvert imot hva mange tror er for eksempel en USB type C-kabel ikke synonymt med USB3.1, verken Gen1 eller Gen2. Den kan like gjerne være USB2.0. En liten, ekstra felle som USB-organisasjonen har lagt ut for oss, er den retroaktive navneendringen av USB3.0 til USB3.1 Gen1. Dette er altså den samme typen, men siden navneendringen skjedde relativt nylig, finnes den en rekke produkter, datablad, kursmateriale og så videre som bruker USB3.0 som en unik variant.

Verdensmesterskap i superlativer

Man skal passe seg for overdrivelser også i språket. Det har sikkert også USB-organisasjonen erfart, som, i tillegg til å bruke tall på hastighetsversjonene, også har gitt dem navn. Vi har USB1.0, originalen som senere fikk navnet «Low Speed». Etterfølgeren USB1.1, med navnet «Full Speed», er dårligere enn USB2.0, med navnet «Hi-Speed». Med USB3.0 (senere 3.1 Gen1) fikk man navnet «Superspeed», og nå nylig med USB3.1 Gen2 innførte man et ekstra plusstegn og fikk navnet «Superspeed+». Hvilket navn 20 Gbps USB3.2 får, er ikke klart enda, men vi gjetter på «Superduperspeed Ultra Max».

Type C – den nye kontakten

Som sagt er det mange som misforstår den nye type C-kontakten og tror den er synonym med USB3.1, og selv om det ofte er slik, er det ingen garanti. Produsentene kan også bruke ulik funksjonalitet i type C-kontakten, ikke minst når det kommer til lading og støtte for 10 Gbps. Selve kontakten har den fordelen at den ikke har polarisering. Du slipper å snu den riktig vei, og du kan enkelt koble den til selv med bind for øynene. Videre har man allerede nå gjort plass for at man skal slippe å bytte kontakt ved fremtidige hastighetsøkninger. Den er også laget for å tåle inntil 100 watts effekt (USB PD – Power Delivery), slik at den kan brukes som den eneste tilkoblingen mellom for eksempel en PC og en skjerm, noe som blir en velkommen ryddehjelp i kabelvasen på skrivebordet. Mer om C-kontakten og disse utfordringene i en egen artikkel.

Bakoverkompatibel, eller kanskje dobbelkompatibel?

Med introduksjonen av USB3.1 (eller 3.0, som nå heter 3.1 Gen1), forlater man den gamle USB1.0, USB1.1 og USB2.0-teknologien. Selv om det ikke lenger er et krav, så har de fleste produsentene likevel sørget for å gjøre USB3.1-porten bakoverkompatibel med de aller eldste USB-versjonene ved å la den eldre teknologien få plass på en separat del av kontakten. Når du kobler til en USB2.0 eller eldre enhet, så aktiveres altså et helt parallelt grensesnitt i USB-porten, og med det også en separat driverrutine. Som bruker trenger du heldigvis ikke å bry deg om dette – det skjer automatisk. Hvis du vil bruke eldre utstyr, bør du for sikkerhets skyld dobbeltsjekke at det finnes støtte for USB2.0. Da vet du at også USB1.0 og USB1.1 fungerer, selv om det ikke alltid står i spesifikasjonen.